Språket til forfatter Frode Grytten er påvirka av industri og punk. På hjemplassen hans, Odda, var det en sterk fortellertradisjon, og guttungene kaptes om å ta ordet mens han som hadde sparka fotballen på elva løp for å hente den. I Språkteigen denne uka forteller Grytten hvordan han bruker språket som forfatter.
Nordnorsk er den mest internasjonale dialekten i Norge! Språkforsker ved Universitetet i Agder, Jan Hognestad, forklarer hvorfor.
Hva gjør man når man kaldkveler noen? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 12.06.2011
↧
Språkteigen 19.06.2011
"Hun slang med leppa" er ikke uvanlig å si. Men hvis man vil snakke etter boka, er dette feil. "Hun slengte med leppa", men "jakka lå og slang i gangen". Men dette skillet mellom verb som tar objekt og de som ikke gjør det, er i ferd med å viskes ut, forteller språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld.
Hva er vitsen med å ha så mange ulike dialekter? Debbie Korman fra Nederland hadde store utfprdringer med å forstå norske dialekter etter å ha lært bokmål på norskkurs. Men er det nordmenns oppgave å tilpasse dialekten sin så utlendinger forstår? Språkforskerne Åsta Øvregaard og Arne Torp diskuterer.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
↧
Språkteigen 26.06.2011
Barn som er flinke til å snakke, er også flinkere til å forstå sosiale situasjoner enn barn med dårligere ordforråd. Det har ei gruppe språkforskere ved Universitetet i Oslo funnet ut. En av dem, Janne von Koss Torkildsen, forteller om forskninga i Språkteigen.
Forfatter Olaug Nilsen mener sjøl hun er litt lat. Og denne latskapen påvirker måten hun skriver på. Hvordan dette henger sammen forteller hun i Språkteigen denne uka.
Hva gjør man når man kimser av noe, eller kanskje helst ikke gjør det? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne.
Programleder i Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 03.07.2011
Mange nordmenn adlyder instruksjoner på sanskrit, en del kanskje uten å være klar over det. Sanskrit er det internasjonale yogaspråket, og har du trent yoga kjenner du sikkert til ordene tadasana, samastiti, triconasana. Folk som trener yoga møter sanskrit som navn på posisjoner og som sangtekster.
Bor du på et sted som kalles Varp, kan det hende det bodde underjordiske der i gamle dager. Navnegransker Inge Særheim svarer på lytterspørsmål om stedsnavn.
Snakka folk saktere i gamle dager? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 10.07.2011
Alt for få dansker kaller hverandre for en "forvorpen, dorsk bajads" eller "en knibsk, obsternasig charlatan". Disse ordene står nemlig på lista over sjeldne ord som kanskje ikke får bli med når den danske Retskrivningsordbogen kommer i ny utgave neste år. Dette har skapt et voldsomt engasjement blant danskene, forteller Bodil Aurstad som er Nordisk Språkkoordinator.
Hvorfor har mange innsjøer navn som slutter på -fjord? Det er fordi ordet 'fjord' opprinnelig hadde en mye videre betydning enn en arm av havet, forteller navnegransker Inge Særheim.
Kan et menneske både velte og falle? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
↧
Språkteigen 17.07.2011
Hvorfor er mannlige vedheng, som baller og hår på brøstet, symboler på mot i språket vårt? Slike ting undrer forfatter og språkviter Helene Uri seg over. Hun ga i vår ut romanen "Kjerringer". Akkurat som kvinnene i boka, er Uri opptatt av hvordan språket vårt avslører holdninger vi ikke vil innrømme at vi har. For eksempel når aviser omtaler "legen og den kvinnelige psykiateren".
Helene Uri er sommergjest i Språkteigen. Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 24.07.2011
På urdu kan du kalle kjæresten din for min elskede, min kjæreste, min ledsager, og mye anna. På norsk er det ikke så vanlig å bruke alle disse betegnelsene. Statssekretær i Kulturdepartementet, Lubna Jaffery, har vokst opp som tospråklig med norsk og urdu. Hun elsker Bollywood-filmer, og innrømmer at bildet av urdu som et språk fullt av kjærlighetsord kanskje er litt påvirka av det.
Lubna Jaffery er sommergjest i Språkteigen. Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 31.07.2011
Den nye språkdirektøren snakker ei hel liste av språk, fra russisk til samoansk. Men Arnfinn Muruvik Vonen sliter med å bli god i norsk tegnspråk. Han innrømmer at det kan ha noe med finmotorikken å gjøre, han har bedre kontroll på tunga enn fingerleddene.
Arnfinn Muruvik Vonen er sommergjest i Språkteigen. Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 07.08.2011
TV-sportens førstedame, Karen Marie Ellefsen, blir forbanna når hun hører i sporten at noen skal reise kjerringa, eller at noen spiser kirsebær med de store. Hun mener sportsspråket er alt for fullt av klisjeer. Sjøl prøver hun å holde språket hun bruker på tv så enkelt, klart og tydelig som mulig.
Karen Marie Ellefsen er sommergjest i Språkteigen. Programleder er Randi Lillealtern.
↧
↧
Språkteigen 14.08.2011
Alle snakker om språk. Og det har språkforskere funnet ut at de kan ha nytte av. Den amerikanske språkforskeren Dennis Preston er en av pionerene innafor det som kalles folkelingvistikk.
Hvor mye bruker vi egentlig uttrykket 'i forhold til', og hvorfor erstatter det flere og flere av preposisjonene til mange av oss? Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld forklarer.
Hvorfor kaller vi sjøkanten for fjæra? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 21.08.2011
Trodde du forkortelsene vi bruker på sms og Facebook er noe nytt? Ånei, de gamle romerne brukte akkurat de samme forkortingsteknikkene, forteller Aidan Conti ved Senter for middelalderstudier i Bergen.
Forfatter Carl Frode Tiller kom hjem da han begynte å skrive på nynorsk. Etter mange år på universitetet, var det vanskelig for han å rive seg løs fra den akademiske stilen. Nynorsken ble noe helt anna for trønderen Tiller.
Hva har Jostedalsbreen til felles med brøddeig? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 28.08.2011
Etter at terroren ramma Norge måtte journalistene ta seg sammen for å bruke ord som var sterke nok. Nyhetsredaktør i NRK, Stein Bjøntegård, sendte ut instruks til sine ansatte om at det som skjedde i Oslo skulle kalles et bombeangrep, og det som skjedde på Utøya, en massakre.
Da ungdommene som hadde overlevd Utøya-massakren skulle beskrive hva de hadde opplevd, sa nesten alle: "jeg har ikke ord". En helt naturlig reaksjon, sier krisepsykolog Arve Gravråkmo.
Ord vi kjenner har tatt tilbake sitt opprinnelige innhold etter 22. juli, mener Sylfest Lomheim.
↧
Språkteigen 04.09.2011
Språkteigens lyttere undrer seg over at NRK har programledere som snakker reint svensk på lufta. Er det greit? Radiosjefen sier norsk skal være språket i NRK, svenskene er unntak fra regelen.
Hva er forskjellen på knekke og brekke? Det lurer en av lytterne til Språkteigen på. Han får svar av Sylfest Lomheim.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
↧
Språkteigen 11.09.2011
Arbeiderpartiet vil at Tromsø skal bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Høyre, FrP og Venstre vil det ikke. Som en del av det samiske språkområdet vil samer i Tromsø få et styrka tilbud om språkopplæring og de vil ha krav på svar fra det offentlige på sitt eget språk hvis de henvender seg dit på samisk. Denne betente språkpolitiske saken blir avgjort av valget 12 september.
Hva er den opprinnelsen til ordet 'liberal'? Sylfest Lomheim svarer Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern
↧
Språkteigen 18.09.2011
Når du slurver med språket viser du at du er trygg og selvsikker i språket du snakker. Det mener språkforsker ved Handelshøjskolen i København, Ruben Schachtenhaufen. Han forsker på språkslurv, og har funnet ut at vi slurver veldig regelmessig. "Jeg kunne godt drikke en god kopp kaffe" blir, når du legger til korrekt dansk slurv, til "jugåt drikn go kop kaf".
Når danskene sier "tres" og "halvfjers", er det et innslag av et tjuetallssystem. Men hvorfor begynte ikke vi i Norge også å telle på denne måten i løpet av dansketida? Språkforsker Helge Dyvik ved Universitetet i Bergen har svaret.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 25.09.2011
60 år etter at Stortinget vedtok at det skal hete "tjueandre", sier statsministeren, og mange andre, fremdeles "toogtyvende juli". Dette er den eneste talespråksnormen i norsk, men det er ikke mange som følger den. Bakgrunnen for vedtaket var et brev fra Telegrafverket. De mente det ville være praktisk å uttale telefonnummere med tierne først, forteller språkforsker ved Universitetet i Bergen, Helge Dyvik.
Det er typisk norsk å ha et stedsnavn eller gårdsnavn som etternavn. Dette er helt spesielt i europeisk sammenheng, forteller navnegransker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.
Hvorfor sier vi "kryss i taket"? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 02.10.2011
Å sverge på at det man sier er sant, er et typisk blant unge i multietniske miljøer. Både i Norge og andre europeiske land sverges det ved Allah og koranen, og man lover dyrt og hellig. Det forteller språkforsker ved Universitetet i Oslo, Toril Opsahl.
Unge amerikanske kvinner snakker med krirkestemme når de vil framstå som sexy. Har du hørt Britney Spears eller Paris Hilton snakke har du sikkert lagt merke til hvordan de knirker med stemmen. Ikke tilfeldig, mener den amerikanske språkforskeren Dennis Preston.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
↧
Språkteigen 09.10.2011
Språket er noe av det første som svikter ved de fleste demenssykdommer, og det er substantivene som skaper størst problemer. Men selvom en person med demens ikke finner det rette ordet, vet hun godt hva det dreier seg om, forteller Per Kristian Haugen ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. At ordene forsvinner, er kanskje det aller vondeste for en som har fått demens, sier han.
NTNU i Trondheim lanserer nytt, gratis norskkurs på nett skreddersydd for utenlandske studenter,forteller Åsta Øvregaard ved institutt for språk- og kommunikasjonsstudier.
Forsnakkelser kan rett og slett være stavelser som sniker i køen! Språkforsker Arne Kjell Foldvik ved NTNU forteller hva en forsnakkelse er, og hvorfor vi forsnakker oss.
Hva er forbindelsen mellom Ole Brums lille etttermiddagsdupp og et fotballmål? Sylfest Lomheim svarer på lytternes språkspørsmål.
Programleder er Ann Jones
↧
Språkteigen 16.10.11
Spørsmålet "Hva tenker du?" blir flittig brukt av journalister i radio og TV for tiden. Hvorfor? "Latskap og manglende fantasi," svarer Svein Tore Bergestuen i TV Norge. Han mener nyanserikdommen i språket blir svekket når verbet "tenker" erstatter ord som tror, mener, antar... NRK-journalist Hege Holm synes derimot at "Hva tenker du?" er et nyttig spørsmål som gir gode svar. Hør også at forsnakkelser er vinduer inn til hjernen vår. Språkforsker Arne Kjell Foldvik samler på tungeglipp! Dessuten har Språkrådet fått sin første tegnspråkrådgiver, Sonja Myhre Holten. Sylfest Lomheim svarer som vanlig på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.
↧
Språkteigen 23.10.11
Hva betyr det at hjertet ditt smelter og renner bort som vann? Den nye bibeloversettelsen står nærmere originalmanuskriptene enn før. Dermed inneholder den også nye, språklige bilder. "Hvis folk må streve mer for å forstå teksten, får de også mer ut av den," mener Turid Barth Pettersen i Bibelselskapet. Men enkelte ord er folk så knyttet til at det rett og slett har vært umulig å bytte dem ut. "Noen ser på bibelen som et passende museum for vakre ord ingen lenger bruker" sier oversetter Arild Askim. Hør også hvorfor Sylfest Lomheim savner et komma i Juleevangeliet.
Programleder er Ann Jones
↧