Han får nokon til å applaudere, medan andre riv seg i håret, men pensjonist Finn-Erik Vinje gir seg aldri som språkvaktar.
Vår fyrste sommargjest svarar i dag på lyttarane sine spørsmål, som til dømes desse:
- Er du i slekt med Aasmund Olavsson Vinje?
- Korleis går det med språkvasken av Grunnlova?
- Pleidde du å rette på språket til borna dine?
↧
Språkteigens sommargjest, 27.06.2010
↧
Språkteigen 27.06.2010
Han får nokon til å applaudere, medan andre riv seg i håret, men pensjonist Finn-Erik Vinje gir seg aldri som språkvaktar.
Vår fyrste sommargjest svarar i dag på lyttarane sine spørsmål, som til dømes desse:
- Er du i slekt med Aasmund Olavsson Vinje?
- Korleis går det med språkvasken av Grunnlova?
- Pleidde du å rette på språket til borna dine?
↧
↧
Språkteigen 04.07.2010
Lyt me svorske for at svenskane skal forstå oss? Forstår me nordmenn danskane og svenskane betre enn dei forstår oss? Blir det betre om ein let vere å tekste Skavlan i Sverige?
Sommargjest og nordisk språkkoordinator Bodil Aurstad sit klar for å svare på ein bunke lyttarspørsmål.
Eitt av spørsmåla er naturleg nok: kva gjer ein nordisk språkoordinator?
↧
Språkteigens sommargjest, 04.07.2010
Lyt me svorske for at svenskane skal forstå oss? Forstår me nordmenn danskane og svenskane betre enn dei forstår oss? Blir det betre om ein let vere å tekste Skavlan i Sverige?
Sommargjest og nordisk språkkoordinator Bodil Aurstad sit klar for å svare på ein bunke lyttarspørsmål.
Eitt av spørsmåla er naturleg nok: kva gjer ein nordisk språkoordinator?
↧
Språkteigen 11.07.2010
Kor mange teiknspråk finst det, og kor ulike er dei over landegrensene? Finst det dialektar innan norsk teiknspråk, og korleis lagar ein ordbøker for teiknspråk?
Lyttarane spør, professor Sonja Erlenkamp svarar. Namnet hennar på teiknspråk er forresten eit heilt anna enn det som står i passet hennar.
↧
↧
Språkteigens sommargjest, 11.07.2010
Kor mange teiknspråk finst det, og kor ulike er dei over landegrensene? Finst det dialektar innan norsk teiknspråk, og korleis lagar ein ordbøker for teiknspråk?
Lyttarane spør, professor Sonja Erlenkamp svarar. Namnet hennar på teiknspråk er forresten eit heilt anna enn det som står i passet hennar.
↧
Språkteigen 18.07.1010
Ho blir utskjelt av språkpuritanarar for å bruke dialekt i NRK, men ho får ros av hørselshemma for å snakke tydeleg.
Korleis klarar dagens sommargjest dette kunstykket?
Ingerid Stenvold i Dagsrevyen blei historisk då ho i vinter fekk fritak frå regelen om at ein skal snakke normert bokmål eller nynorsk i nyhetssendingane i NRK. Det blei mykje bråk kring avgjerda, men sidan blei det stille. Har ho fått mange sinte e-postar og telefonar det siste halve året?
Lyttarane sender inn spørsmåla, Ingerid Stenvold sit klar med svara.
↧
Språkteigen 25.07.2010
Om få veker trer Sylfest Lomheim av som direktør for Språkrådet. Kva skal han ta seg til no?
Var Sylfest Strutle inspirert av unge Sylfest i TV-sporten? Kvifor snakkar språkdirektøren alltid om rett og gale?
Dette er berre tre av mange spørsmål lyttarane har sendt inn til Språkteigen sin siste sommargjest.
↧
Språkteigen 01.08.2010, sommarreprise
Kor mange r'ar finst det der ute? Er rulle-r'en i ferd med å pensjonere seg? Kvifor skarrar ein på beste vestkant i Oslo?
Kven oppsøkjer Språkteigen når det kjem inn spørsmål som dette? Jau, professoren som har skrive ei heil bok om lyden, Arne Torp.
Programmet blei sendt fyrste gong 4. april i år.
↧
↧
Språkteigen 08.08.2010, sommarreprise
Janne Bondi Johannessen og Signe Laake fann gull då dei reiste på skattejakt i USA.
- Veit du kva travle betyr? Og kva med røvern?
Høyr språkforskarane fortelje om emigrantnorsken i Midtvesten.
Programmet blei sendt fyrste gong 18. april i år.
↧
Språkteigen 15.08.2010, sommarreprise
Kvifor elskar mange politikarar ord som FOKUS, GREP og I FORHOLD TIL?
- Det er som en epidemi. Den spres via Dagsnytt 18. Audun Lysbakken (SV) er hardt rammet.
Dette skreiv kommentator Kjetil Bragli Alstadheim i Dagens Næringsliv i vår. Kva har Audun Lysbakken å seie til sitt forsvar?
Programmet gjekk fyrste gong 9. mai.
↧
Språkteigen 10.04.2011
Jemtene sier ku, svenskene sier ko. Jemtene sier bein, svenskene sier ben. Dialekten som snakkes i Jämtland er norsk, ikke svensk, mener språkforsker Bo Oscarsson. Sammen med språkforsker ved NTNU, Tor Erik Jenstad, forteller han om likhetene mellom trøndersk og jemtsk.
Språkteigens lyttere bekrefter teorien til Arne Torp om uttalen av Oslo. De fleste steder i landet, utenom hovedstaden, har bynavnet tradisjonelt blitt uttalt med tonelag 1, på samme måte som 'bingo' og 'tango'.
Hva gjør man egentlig når man slår av en prat? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 17.04.2011
Slektsgransking er i skuddet, og mange har nok gjort store øyne og kanskje trukket på smilebåndet når de har funnet pussige navn bakover i generasjonene. Språkteigens lyttere har forfedre som har hett både Kveldulv, Oldus og Stinken Dass. Navnene høres rare ut i dag, men i sin samtid var de helt kurante, forklarer navnegransker Ivar Utne.
Vinderen, Blindern og Ullern er alle stedsnavn som opprinnelig hadde endelsen -vin, som betyr ei naturlig eng. Men hvordan har endelsen -vin blitt til -ern? Stedsnavnekspert Inge Særheim forklarer.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
↧
Språkteigen 24.04.2011
Det er slett ikke uvanlig å kalle høytida vi er inne i for pååske, med lang å. Enkelte kaller også et par av påskedagene for skjærtåååårsdag og langfreeeedag. Ut ifra opphavet til ordene burde alle disse vokalene vært korte, men lange vokaler er et triks for å gjøre språket høytidelig, forteller språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld.
Tidligere kalte tyskerne Trondheim for Drontheim. Det har de slutta med nå. FN har ei egen stedsnavngruppe som jobber for at lokale stedsnavn skal tas i bruk internasjonalt. En av medlemmene i denne gruppa er språkforsker Botolv Helleland.
Visste du at ordene amfiteater og amfibie har samme opphav? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
↧
Språkteigen 01.05.2011
Niksepinne, vispesnekker, tølper og stymper. Atle Antonsen liker å trekke fram ordene du hadde glemt at du kunne. Og han sier dem gjerne veldig høyt. I Språkteigen forteller komikeren hvordan han jobber med språket.
Det lille ordet "rot" dekker ei hel side i det siste bindet av Norsk Ordbok 2014. Ordet er spesielt fordi det er konkret, samtidig som det brukes i en rekke uttrykk i overført betydning, forteller prosjektdirektør for ordboka, Åse Wetås.
Kan to mennesker være redde for livene sine? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 08.05.2011
Hva signaliserer utenriksministeren vår når han sier "Jeg har valgt å si det slik at jeg berømmer amerikanske sikkerhetsstyrker som har jaktet han ned"? Sitatet er fra Morgennytt på NRK1 morgenen etter drapet på Osama bin Laden. Språkfilosof Rani Lill Anjum sier dette er retorikken til George W Bush, direkte oversatt.
Unge med mobiltelefon gir nytt liv til afrikanske språk. I Senegal bruker unge studenter og politikere - den nye eliten - språket wolof i tekstmeldinger. Dette språket har tidligere stort sett bare blitt brukt muntlig, men nå får wolof ny status på SMS.
"Han elska kona si" betyr noe helt anna enn "han elska kona hans". Likevel roter vi fælt med disse pronomenene, sin, hans og hennes. Sylfest Lomheim kjefter litt og klarer opp i forvirringa.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 15.05.2011
Ordene drøfte, kompanjong, horde og engelske lord og lady har alle sitt opphav i korndyrking. I boka "Vårt daglege brød" skriver Åsmund Bjørnstad om betydninga kornet har hatt for menneskenes historie, deriblant utviklinga av språket. Når kornet skulle lagres måtte man ha oversikt over mengdene, og dermed oppstod skriftspråk.
Alle banner. Mange påstår at de aldri tar styggord i sin munn, men da lurer de seg sjøl, mener språforsker ved Universitetet i Oslo, Ruth Vatvedt Fjeld. Men hvorfor banner vi? Det får du svar på i ukas Språkteig.
Hvor er denne snurten som ingen har sett? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
↧
Språkteigen 22.05.2011
Symboler som markerer et smilefjes har blitt så vanlig å bruke i tekstmeldinger at det er DET som er normen. Mange blir usikre hvis de får en melding uten smilefjes, eller smiley, som mange kaller det. Det forteller sosiolog Bertit Skog som forsker på bruken av SMS, Facebook og chat.
På Toten sier folk at de har "kjøft seg ny bil". Men å bytte ut 'pt' med 'ft' er ikke noe særtotensk fenomen, kan Sylfest Lomheim fortelle. Han svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧
Språkteigen 29.05.2011
Kan en kyllingsalat bli utålmodig? Ikke egentlig, men hvis du tenker deg at du jobber på en restaurant og kaller personen som har bestilt kyllingsalat for kyllingsalaten, er det fullt mulig. Denne måten å navngi personer på kalles metonymi, foirteller Ingrid Lossius Falkum, språkfilosof ved Universitetet i Oslo.
Knatt, knette, klank, nut, nuv, nupe - det finnes nesten uendelig med ulike navn for fjelltopper i norsk. Stedsnavngransker Inge Særheim har funnet over hundre slike fjelltoppnavn bare i Rogaland.
Hva kommer ordet gris av? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere.
↧
Språkteigen 05.06.2011
Forfatter Jon Fosse ønsker å skape en stemning i det han skriver, som ikke nødvendigvis kan lokkes fram med ord. Denne stemninga prøver han å mane fram ved å lage musikk av ordene han setter på papiret.
I denne utgaven av Språkteigen forteller Jon Fosse om hvordan han bruker språket i forfatterskapet sitt.
Programleder er Randi Lillealtern.
↧